Norsklærer 2.0

I en stadig mer digitalisert hverdag der bilder skifter raskt og beskjeder er korte, står norskfaget ovenfor en rekke utfordringer i å tilpasse opplæringen til elevene og samtiden. Dagens web 2.0 elever sitter på en unik digital kompetanse som ikke bare bør begrense seg til fritiden, men som også kan brukes i undervisningssamenheng.

Vi står ovenfor et generasjonsskifte blant lærere. Det merkes godt blant annet fra min egen skole. For noen er data, Facebook, apper, Wiki og blogger kompliserte ting som gjør elevene ukonsentrerte og de mister viktig læring. Internett er ikke til å stole på og Wikipedia er en styggedom. De rynker på nesen og lager personalsak av at lærere bruker Facebook i undervisningen.

Samtidig har vi andre lærere som ønsker å bruke gode digitale verktøy som et hjelpemiddel og tillegg i undervisningen, nettopp fordi det forenkler, gir nye muligheter for samarbeid og er en del av dagens ungdomskultur. Her er ringpermen er byttet ut med digitale mapper, kladdeboka med Pad eller PC, og elevene har mye av det materialet de trenger digitalt gjennom OneNote og Skydrive. Jeg skal komme tilbake til hvordan vi bruker disse programmene litt lenger ned.

En kollega av meg er svært bekymret for hva som kommer til å skje med håndskriften, når elevene ikke lenger må skrive alt for hånd. Hva slags skrivetrening får de om de bare skal bruke PC i skolearbeidet? De vil ikke utvikle en personlig og funksjonell håndskrift, mener hun. Hvordan skal de også kunne skrive grammatisk riktig, når de har tilgang til retteprogram på data, og vi ikke kan vite hva som er deres grammatiske kompetanse?

Det er helt klart viktig spørsmål hun stiller, og det er åpenbart at den nye web 2.0 generasjonen står ovenfor andre problemstillinger enn det vi selv haddde i skolen. I løpet av få år har vi hatt store endringer i lese og skrivevaner bland de unge (og voksne). Internett har utviklet seg fra en mer statisk informasjonkanal, til å bli en mer dynamisk og sosial arena. Brukerne av internett er både produsenter og konsumenter på samme tid, der interaksjon og samarbeid i tekster er vanlig. Wikipedia er et godt eksempel på et brukerstyrt nettsamfunn, der man samskriver om forskjellige emner.

Dagens unge er blitt multibrukere av digitale tjenester og da spesielt sosiale medier. De microskriver på Twitter, oppdaterer, deler og kommenterer på Facebook, de deler og følger på Instagram, korte glimt på Snapchat og ser videoer på Youtube. Alt dette i løpet av et øyeblikk. Det går ekstremt hurtig, og det krever en helt annen kompetanse enn det kreves for å fordype seg i en roman eller skrive en novelle. De multimodale tekstene på internett gir hurtig informasjon, de er er hypertekster med mange klikkbare elementer som gjør at leseren beveger seg hurtig gjennom tekstene, uten så veldig stor refleksjon og fordypning.

Gjennom egen praksis har jeg sett noen av de problemene den nye digitale hverdagen kan by på. For enkelte elever er det vanskelig å lese nettsider og finne frem til nyttig informasjon. Det er helt klart at internett byr på store mengder informasjon og det kreves helt andre lesestrategier for å skaffe seg overblikk og hente ut innhold. Mange ender opp med "klipp og lim" strategien, fordi det var umulig å sortere informasjonen og reprodusere den med egne ord. For noen blir det rett og slett for mye. Det blir for mange klikkbare elementer, for mange mulige løsninger.

Som lærer må man være bevisst på hvilke digitale verktøy man skal bruke og hvorfor. Det er også viktig at man som lærer har god kompetanse selv og vet hvordan verktøyene kan brukes. Jeg har benyttet meg av flere flotte samskrivingsprogram som er både morsomt og motiverende for elever. Program som Piratepad og Etherpad er flotte programmer som lar elevene skrive sammen i sanntid. Her kan man dele klassen opp i grupper, og la de skrive sammen om et bestemt tema. Det blir ofte morsomt når elevene ikke vet hvem de skriver sammen med og temaet er morsomt. Denne typen samskriving fungere flott i små grupper, og gjerne med elever som ellers strever med å produsere tekst.

Jeg nevnte tidligere programmet OneNote og Skydrive. Dette er flotte PLN programmer for samarbeidsprosjekter og digitale mapper. I 9. klasse har jeg og tre andre lærere startet et forsøksprosjekt der elevene bruker OneNote til skriftlig arbeid i fagene norsk, engelsk og tysk. Her lager de seg mapper som er tilgjengelig for alle lærerne. De løser oppgaver, poster lyd og bildefiler i mappen sin. Som lærer gir OneNote gode muligheter for formativ vurdering, der tilbakemeldinger kan postes til hvert enkelt element. I tilegg har vi fellesmapper sammen med en annen 9. klasse et annet sted i Norge, der vi deler tekster og andre prosjekter. OneNote er etter mitt syn et godt eksempel på et vektøy som trener elevenes digitale kompetanse uten å være rent internettbasert. Programmet er avhengig av internett for å synkronisere mappene, men man er ikke avhengig av internett for å skrive.

Utviklingen av digitale vektøy går i høy hastighet, og det er krevende å holde seg oppdatert på det som måtte finnes av gode verktøy. Det finnes en god og oversiktelig Wiki, der man kan finne mange spennende programmer og verktøy.

Les vel

 

 

I løpet av mine 10 år som lærer ved en barne og ungdomsskole, har jeg sett viktigheten av gode leseferdigheter. Jeg har sett at elever som har dårlig utviklet ordforråd og sliter med begreper også har dårligere leseferdigheter enn elever med god begrepsforståelse. Det er tydelig at det må være en sammenheng. Som samfunnsfagslærer blir det ekstra tydelig at elever som er svake lesere også presterer svakere enn de sterke leserne. De har problemer med å hente ut innholdet i tekstene, siden de ikke er kjent med mange av begrepene som brukes, og når de i tillegg bruker mye energi på å komme seg gjennom en setning, så er det klart at innholdet forsvinner på veien.

Alle elever møter skolehverdagen med forskjellige forutsetninger. De har ulik erfaring med lesing, og har ulik motivasjon for å lese. Tekster de møter på skolen er ganske forskjellige fra de tekstene de møter i det daglige, og de skal bli kjent med ulike typer tekstsjangrer og språkdrakter. Vi leser alle tekster på ulikt vis, avhengig av vår bakgrunn og erfaring. Denne problematikken tar Sylvi Penne opp i boken Litteratur og film i klasserommet. I følge Penne er det ofte et gap mellom den teksterfaring elevene ar  med seg hjemmefra og de krav til tekstkompetanse som er i skolen.

Skaftun stiller spørsmålet om skjønnlitteraturen i det hele tatt har en nytteverdi innenfor norskfaget. Skjønnlitteratur er ikke lenger en selvfølgelig del av vår kultur og den er nødvendigvis ikke en del av elevenes identitet.

For å utvikle gode leseferdigheter mener Penne at elevene må få bred teksterfaring. De må møte mange sjangrer og ulike teksttyper slik at de opparbeider en bred erfaring. Dette synet deler Atle Skaftun i Litteraturens nytteverdi. Elevene trenger øvelse i ulike skriftkulturelle praksiser og diskurser. Jeg har undervist en del i norsk og er godt kjent med elevers motstand til arbeid med skjønnlitterære tekster. Det kan være vanskelig å få til gode undervisningsopplegg der elevene er villige til å gå inn i tekster utover det å lese dem og svare på enkle spørsmål. Det kan synes enklere med saktekster, siden de er virkelighetsnære og ofte kan man trigge engasjement hos elevene. Likevel er det viktig for elevene å bli kjent med litteraturens livsverden, språk og følelsesregister. Som norsklærer er det utfordrende å finne en god balanse mellom klassiske tekster og samtidslitteratur.

I forbindelse med Kunnskapsløftet er fokus satt på grunnleggende ferdigheter i alle fag. De grunnleggende ferdighetene er å kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig og bruke digitale verktøy i alle fag. Kunnskapsløftet har blitt kalt en "literacy-reform" der god leseundervisning har som mål å utvikle elevenes kompetanse i fagrelevant lesing og skriving slik at de kan forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skrevne tekster og på den måten nå sine mål og utvikle sine kunnskaper og evner og delta i samfunnet (Udir).

Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.God lesekompetanse er en viktig del av elevenes dannelsesprosess, slik at de kan bli aktive samfunnsborgere.


Begrepet dannelse brukes kanskje ikke så ofte i dagligtalen, og assosieres kanskje med tidligere tiders utdanning av samfunnseliten. Etterhvert kom også almendannelsen inn i skolelovene, der hvert enkelt menneske skulle kunne utvikle et sett av almennkunnskaper. I dag er dannelse å forstå og beherske fremgangsmåter og praksiser i samfunnet. Innenfor norskfaget handler om å delta i tekstkulturen på en kvalifisert måte. Dannelse og kompetanse henger tett sammen.

Begrepet literacy blir ofte brukt for å omtale lese og skrivekompetanse. Det finnes ikke en fullgod norsk oversettelse men Penne definerer det som evnen til å lese og skrive, eller til å kunne delta i sosiale handlinger gjennom lesing og skriving (Penne 2010: 28). Denne definisjonen er nok litt snever i dagens multimedia samfunn, der sammensatte tekster også er blitt en viktig del av norskfaget.

Som både norsk og samfunnsfagslærer har jeg sett et tydelig behov for å forstå tekstenes innhold. Det er viktig for elevene å utvikle gode lesestrategier for å bedre kunne få med seg tekstenes innhold slik at de utvikler større leseforståelse. Elevene må bevistgjøres på lesesituasjonen, hva gjør vi før vi leser, mens vi leser og hva gjør vi etter at vi har lest. Det er viktig at eleven er aktiv i alle fasene og at de utvikler et språk som gjør dem i stand til å reflektere over egen læring.

Jeg nevnte tidligere at det er en klar sammenheng mellom elevenes ordforråd og deres leseforståelse God leseundervisning innebærer også at det arbeides med å forstå nye ord og begreper. Når jeg snakker med elevene om å lese kritisk gjennom en tekst, så er det ikke åpenbart at elevene forstår hva det betyr å være kritisk. I følge læreplan i norsk er et av kompetansekravene etter 10. trinn gjenkjenne ulike måter å argumentere på i tekster. Det krever at elevene er i stand til å analysere og lese kritisk.

Det kan være gunstig å jobbe systematisk med tekster. BISON blikk og boksskjema er to metoder som aktiviserer alle fasen i tekstlesing og trener elevene til å aktivt orientere seg i stoffet. Dette er gode lesestrategier som både gir innblikk og oversikt over stoffet.

Læring eller vurdering?

Jeg husker med gru prøven i heimkunnskap på ungdomstrinnet i "vitaminer og mineraler". Det var en lang liste med viktige og mindre viktige vitaminer og mineraler som skulle huskes på rams. Vitamin A, B, C K, H og så videre. Det skulle ramses opp virkeområde og hvorvidt de var fettløselige eller vannløselige. Mineraler med både heldige og uheldige virkninger for kroppen, jod, krom, nikkel, silisium og andre med navn man knapt kan uttale. Tre A4 sider tett i tett med sorte hull.

Den prøven jukset jeg på. Jeg, sammen med ca 80% av mine klassekamerater. Problemet var bare at den lille lappen med enda mindre skrift på ikke ga noen mening som helst, og vi like gjerne kunne latt vær. Heimkunnskap var avgangsfag det året, og prøven var avgjørende. Den skulle vise hvor mye vi kunne om sunt kosthold. Det den mest sannsynlig viste, var hvor uendelig vanskelig det er å memorere navn og tall og koble de til omstendige definisjoner. Det var verre enn Kims lek. Jeg trenger vel ikke nevne at resultatet ikke ble særlig bra?

Ok, finn to "feil" ved denne formen for vurdering. Eller kan man si finn feil med denne formen for undervisning? På hvordan måte fikk vi vist frem vår kompetanse i å planlegge og lage god og ernæringsrik mat? Nå skal det sies at det ikke bare var min heimkunnskapslærer som drev denne type "gjennomgå stoff, jobb med oppgaver og så ha prøve metoden". Det var slik undervisningsdesignet var, og for noen kanskje fremdeles er. Ensidig bruk av summativ vurdering er i følge forskning ikke læringsfremmende.

Nyere internasjonal forskning har vist at gjennomgående bruk av formativ vurdering (vurdering for læring)er den beste måten å forbedre elevenes læringsutbytte og muligheter til å lære. Utdanningsdirektoratet satte i gang prosjektet  "Bedre vurderingspraksis" og satsningen på vurdering for læring er et resultat av dette prosjektet.

Utdanningsdirektoratet definerer Vurdering for læring slik:

Vurdering som blir brukt med det formål å forbedre undervisningen og lærlingen og elevens læring. Det betyr at informasjon som lærere og instruktører og/eller elever og lærlinger får om læring og kompetanse, brukes til å justere undervisningen og læringsprosessen de er involvert i. Denne definisjonen innebærer at det er elevenes og lærlingenes læring som styrer planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen. (Grunnlagsdokument for satsningen på vurdering for læring, Udir)
 

 Utdanningsdirektoratet har i forbindelse med denne satsningen laget en egen ressursside der lærere og skoleledere kan hente informasjon om hvordan man kan integrere vurdering for læring ved egen skole.

Begreper som underveisvurdering og sluttvurdering er kommet inn i forskrift til opplæringsloven. Formålet med underveisvurdering er å fremme læring, utvikle kompetanse og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Vurdering for læring og vurdering av læring er metodikken som skal lede frem til elevens sluttvurdering.

(fra Udirs nettside: vurdering for læring)

Som lærer betyr det at man må tenke vurdering for læring allerede i planleggingen av et emne. Den nye læreplanen Kunnskapsløftet lister opp ulike kompetanser som eleven skal sitte igjen med etter endt undervisning. Disse kompetansemålene er nokså vage i formuleringen, og de må "oversettes" eller operasjonaliseres til undervisning i praksis. Underveis i undervisningen må man også ha planlagt vurdering av læring, slik at man kan justere og tilpasse den enkelte elev i sitt læringsløp.

Vurdering for læring fordrer at læreren er i stand til å reflektere over egen praksis, og gjøre vurderinger i forhold til hvordan kompetansemål skal omsettes til praksis, hva som fungere og hva som ikke fungerer. Skoleeiere og skoleledelse oppfordres også til å undersøke og kartlegge undervisningspraksis, slik at vurdering for læring kan brukes som et utviklingsarbeid ved skolen. Ved min egen skole skal skoleledelsen ta i bruk  skolevandring som et ledd i et pågående utviklingsarbeid.

Læring og vurdering henger uadskillelig sammen, der vurdering er en viktig del av læringsarbeidet, som læringsfremmende både for elever og lærere.

 

Språksprell?

Denne bloggen skal brukes til å publisere innlegg i forbindelse med videreutdanningen min i norsk. Jeg skal diskutere ulike problemstillinger knyttet til norskdidaktikk. Det første innlegget skal ta for seg sammenhengen mellom vurdering og læring, slik det forstås i dag. Sentrale begreper i denne sammneheng er operasjonalisering, formativ vurdering og kompetanse.