Les vel

 

 

I løpet av mine 10 år som lærer ved en barne og ungdomsskole, har jeg sett viktigheten av gode leseferdigheter. Jeg har sett at elever som har dårlig utviklet ordforråd og sliter med begreper også har dårligere leseferdigheter enn elever med god begrepsforståelse. Det er tydelig at det må være en sammenheng. Som samfunnsfagslærer blir det ekstra tydelig at elever som er svake lesere også presterer svakere enn de sterke leserne. De har problemer med å hente ut innholdet i tekstene, siden de ikke er kjent med mange av begrepene som brukes, og når de i tillegg bruker mye energi på å komme seg gjennom en setning, så er det klart at innholdet forsvinner på veien.

Alle elever møter skolehverdagen med forskjellige forutsetninger. De har ulik erfaring med lesing, og har ulik motivasjon for å lese. Tekster de møter på skolen er ganske forskjellige fra de tekstene de møter i det daglige, og de skal bli kjent med ulike typer tekstsjangrer og språkdrakter. Vi leser alle tekster på ulikt vis, avhengig av vår bakgrunn og erfaring. Denne problematikken tar Sylvi Penne opp i boken Litteratur og film i klasserommet. I følge Penne er det ofte et gap mellom den teksterfaring elevene ar  med seg hjemmefra og de krav til tekstkompetanse som er i skolen.

Skaftun stiller spørsmålet om skjønnlitteraturen i det hele tatt har en nytteverdi innenfor norskfaget. Skjønnlitteratur er ikke lenger en selvfølgelig del av vår kultur og den er nødvendigvis ikke en del av elevenes identitet.

For å utvikle gode leseferdigheter mener Penne at elevene må få bred teksterfaring. De må møte mange sjangrer og ulike teksttyper slik at de opparbeider en bred erfaring. Dette synet deler Atle Skaftun i Litteraturens nytteverdi. Elevene trenger øvelse i ulike skriftkulturelle praksiser og diskurser. Jeg har undervist en del i norsk og er godt kjent med elevers motstand til arbeid med skjønnlitterære tekster. Det kan være vanskelig å få til gode undervisningsopplegg der elevene er villige til å gå inn i tekster utover det å lese dem og svare på enkle spørsmål. Det kan synes enklere med saktekster, siden de er virkelighetsnære og ofte kan man trigge engasjement hos elevene. Likevel er det viktig for elevene å bli kjent med litteraturens livsverden, språk og følelsesregister. Som norsklærer er det utfordrende å finne en god balanse mellom klassiske tekster og samtidslitteratur.

I forbindelse med Kunnskapsløftet er fokus satt på grunnleggende ferdigheter i alle fag. De grunnleggende ferdighetene er å kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig og bruke digitale verktøy i alle fag. Kunnskapsløftet har blitt kalt en "literacy-reform" der god leseundervisning har som mål å utvikle elevenes kompetanse i fagrelevant lesing og skriving slik at de kan forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skrevne tekster og på den måten nå sine mål og utvikle sine kunnskaper og evner og delta i samfunnet (Udir).

Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.God lesekompetanse er en viktig del av elevenes dannelsesprosess, slik at de kan bli aktive samfunnsborgere.


Begrepet dannelse brukes kanskje ikke så ofte i dagligtalen, og assosieres kanskje med tidligere tiders utdanning av samfunnseliten. Etterhvert kom også almendannelsen inn i skolelovene, der hvert enkelt menneske skulle kunne utvikle et sett av almennkunnskaper. I dag er dannelse å forstå og beherske fremgangsmåter og praksiser i samfunnet. Innenfor norskfaget handler om å delta i tekstkulturen på en kvalifisert måte. Dannelse og kompetanse henger tett sammen.

Begrepet literacy blir ofte brukt for å omtale lese og skrivekompetanse. Det finnes ikke en fullgod norsk oversettelse men Penne definerer det som evnen til å lese og skrive, eller til å kunne delta i sosiale handlinger gjennom lesing og skriving (Penne 2010: 28). Denne definisjonen er nok litt snever i dagens multimedia samfunn, der sammensatte tekster også er blitt en viktig del av norskfaget.

Som både norsk og samfunnsfagslærer har jeg sett et tydelig behov for å forstå tekstenes innhold. Det er viktig for elevene å utvikle gode lesestrategier for å bedre kunne få med seg tekstenes innhold slik at de utvikler større leseforståelse. Elevene må bevistgjøres på lesesituasjonen, hva gjør vi før vi leser, mens vi leser og hva gjør vi etter at vi har lest. Det er viktig at eleven er aktiv i alle fasene og at de utvikler et språk som gjør dem i stand til å reflektere over egen læring.

Jeg nevnte tidligere at det er en klar sammenheng mellom elevenes ordforråd og deres leseforståelse God leseundervisning innebærer også at det arbeides med å forstå nye ord og begreper. Når jeg snakker med elevene om å lese kritisk gjennom en tekst, så er det ikke åpenbart at elevene forstår hva det betyr å være kritisk. I følge læreplan i norsk er et av kompetansekravene etter 10. trinn gjenkjenne ulike måter å argumentere på i tekster. Det krever at elevene er i stand til å analysere og lese kritisk.

Det kan være gunstig å jobbe systematisk med tekster. BISON blikk og boksskjema er to metoder som aktiviserer alle fasen i tekstlesing og trener elevene til å aktivt orientere seg i stoffet. Dette er gode lesestrategier som både gir innblikk og oversikt over stoffet.